"The Factory"

​

"Denne serien heter "The Factory" (Saga.) og den er fra sponplatefabrikken som min far jobbet på. Det er også min første arbeidsplass og selv om jeg husker det som en støyende, skitten og slitsom affære (jeg spadde flis fra taket en hel sommer) blir den forvandlet til noe litt mer poetisk sett gjennom kameralinsen 30 år etter.

​

Jeg var av og til med faren min på jobb når jeg var barn. Husker de intense sanseintrykkene. Lysene, lukten av sagflis og formaldehyd, brusautomaten hvor du kunne høre glassflaskas ferd mot åpningen etter at du hadde lagt på penger. (Trykket alltid på cola knappen hvis jeg var så heldig å få en brus så det er en bestemt smak knyttet til dette bildet også.) For meg var fabrikken et enormt mekanisk beist som var både skremmende og fascinerende. Arbeiderne håndterte kraften og mulighetene som oppstod av sammekoblingen av grunnleggende elementer. Ild, jord (tre), luft og vann. Mange tusen tonn trykk, brannfarlig støv og flere hundre grader celsius. Fabrikken vibrerer forsatt - om enn ikke så mye som på 70 - tallet. Noen ganger ringte de etter faren min på natten og når han kom hjem hadde han brannsår. (Lyden av den telefonen i mørket.)

​

Fabrikken er fortsatt i drift - selv om noen av delene er fra 1971. Den har altså gitt mat på bordet til folk her i 50 år. Jeg har i serien fokusert på de gamle delene av fabrikken. Både fordi det er det jeg husker og fordi det er beundringsverdig at arbeiderne får dette til å virke fortsatt. (Foredling av naturressurser - alkymi.) Jeg har også mange ganger tenkt på hvilken overgang det måtte ha vært for faren min som hadde en god og spennende jobb som maskinsjef på sjøen før han begynte å jobbe her. Overgang i dobbel forstand - han skulle bli far."

​

- Cicilie Risåsen (2020)